Notícies

Diumenge  27.01.2013  22:57

Autor/s: Traducció d'Eirik Hektoen

Det katalanske parlamentet vedtar suverenitetserklæringen

Traducció en noruec

Men?ame
 

Innledning

Det katalanske folket har i historiens løp på demokratisk vis uttrykt sin vilje til å styre seg selv for å oppnå fremgang, velferd og like muligheter for alle samfunnsborgere, og for å styrke sin egen kultur og sin kollektive identitet.

Catalonias selvstyre er i tillegg basert på de historiske rettighetene til det katalanske folket, dets sekulære institusjoner og den katalanske juridiske tradisjonen.  Den katalanske parlamentarismen har sin opprinnelse i middelalderen med freds- og våpenhvileforsamlingene (assemblees de Pau i Treva) og grevehoffet (Cort Comtal).

I det 14. århundre ble den Almene Deputasjon (Diputació del General) eller Generalitat opprettet, og denne oppnådde stadig mer selvstyre inntil den i det 16. og det 17. århundre fungerte som regjeringen til Fyrstedømmet Catalonia.  Men den katalanske loven og institusjonene som representerte det katalanske selvstyret ble avskaffet av Nova Planta-forordningen til Filip V etter Barcelonas fall i 1714 under den spanske arvefølgekrigen.

Denne historiske prosessen var delt med andre territorier, noe som har gitt opphav til et felles språklig, kulturelt, sosialt og økonomisk område [hovedsaklig Catalonia, Valencia, Balearene og Nord-Catalonia] med vilje til å styrke og fremme dette fellesskapet basert på gjensidig anerkjennelse.

Katalanernes ønske om å styre seg selv har vært fast hele det 20. århundre.  Opprettelsen av det såkalte Mancomunitat de Catalunya i 1914 representerte det første skrittet mot gjenopprettelsen av selvstyret, men dette ble avskaffet av diktaturet under Primo de Rivera.  Med proklamasjonen av Den andre spanske republikken ble det så etablert en katalansk regjering med navnet Generalitat de Catalunya som vedtok en egen selvstyrelov (Estatut d’Autonomia).

Denne katalanske regjeringen ble avskaffet i 1939 av general Franco, som etablerte et diktatur som varte frem til 1975.  Diktaturet møtte aktiv motstand fra folket og regjeringen i Catalonia.  En milesten i denne frihetskampen var opprettelsen av Den katalanske forsamlingen (Assemblea de Catalunya) i 1971, etterfulgt av en provisorisk re-etablering av regjeringen og hjemkomsten av dens president fra eksil i 1977.  Med overgangen til demokrati og basert på den regionale selvstyreformen som ble definert i den spanske grunnloven av 1978, vedtok det katalanske folket en ny katalansk selvstyrelov i en folkeavstemning i 1979.  Det første valget til Catalonias parlament ble holdt i 1980.

De senere år har et flertall av de politiske og sosiale kreftene i Catalonia fremmet forskjellige tiltak for å gjennomføre endringer i de politiske og juridiske systemene i en utdyping av demokratiet.  Det siste av disse tiltakene var reformen av den katalanske selvstyreloven som ble påbegynt av parlamentet i 2005.  Dette har blitt møtt av en motstand fra de spanske institusjonenes side—spesielt i form av vedtak nr. 31/2010 i den Konstitusjonelle Retten (Tribunal Constitucional)—som innebærer en radikal avvisning av det katalanske folkets kollektive demokratiske utvikling som del av den spanske staten.  Denne avvisningen har dessuten lagt grunnlaget for en tilbakegang i selvstyret som i dag er tydelig på en rekke områder: i politikken, i forhold til fordelingen av oppgaver mellom staten og Catalonia, finansielt, sosialt, kulturelt og når det gjelder språket.

Det katalanske folket har vist vilje til å overkomme denne blokkeringen fra den spanske statens side på diverse vis.  De rekord-store demonstrasjonene den 10. juli 2010, med slagordet “Vi er en nasjon, vi bestemmer selv”, og den 11. september 2012, med slagordet “Catalonia, en ny stat i Europa”, er således uttrykk for borgernes avvisning av mangelen på respekt for det katalanske folkets beslutninger.

Den 27. september 2012 konstaterte Det katalanske parlamentet (med resolusjon 742/IX) at det katalanske folket må få bestemme fritt og demokratisk over sin kollektive fremtid ved å holde en konsultativ folkeavstemning.  Det siste katalanske parlamentsvalget, den 25. november 2012, bekreftet klart og utvetydig at folkeviljen støtter denne resolusjonen.

For å sette denne prosessen ut i livet vil Det katalanske parlamentet i den første sesjonen av den 10. parlamentsperioden, i kraft av å representere viljen til borgerne av Catalonia slik den ble demokratisk uttrykt i det siste valget, formulere følgende erklæring om suverenitet og det katalanske folkets selvbestemmelsesrett.

Erklæring om suverenitet og det katalanske folkets selvbestemmelsesrett

I henhold til den demokratisk uttrykte viljen til flertallet av det katalanske folket har Det katalanske parlamentet nådd enighet om å sette igang prosessen for å virkeliggjøre utøvelsen av selvbestemmelsesretten slik at borgerne av Catalonia får bestemme over sin fremtidige kollektive politikk, i henhold til følgende prinsipper:

-Suverenitet. Det katalanske folket er, på grunn av demokratisk legitimitet, et politisk og juridisk suverent subjekt.

-Demokratisk legitimitet. Prosessen for utøvelsen av selvbestemmelsesretten vil være skrupuløst demokratisk, i særdeleshet idet den vil garantere mangfoldet av valgmuligheter og respekten for alle sådanne ved debatt og dialog fra det katalanske samfunnets side.  Hensikten er at avgjørelsen som denne prosessen resulterer i vil være uttrykk for folkets flertallsvilje, noe som vil utgjøre en grunnleggende garanti for selvbestemmelsesretten.

-Gjennomsiktighet. Alle nødvendige virkemidler vil stilles til rådighet for at hele folket og det sivile katalanske samfunnet skal ha adgang til all den informasjon og nøyaktig kunnskap som behøves for utøvelsen av selvbestemmelsesretten, og en vil fremme deltakelsen i denne prosessen.

-Dialog. En vil holde dialog og forhandlinger med den spanske staten, de europeiske institusjonene og det internasjonale samfunnet som helhet.

-Sosial samhørighet. En vil garantere landets sosiale og territoriale samhørighet og viljen til å bevare Catalonia som ett folk, noe som det katalanske samfunnet har uttrykt støtte for ved mange anledninger.

-Europeisk holdning. En vil forsvare og fremme de grunnleggende prinsippene til Den europeiske unionen, spesielt borgernes grunnleggende rettigheter, demokratiet, forpliktelsen om å ha en velferdsstat, solidariteten mellom Europas folk og satsningen på økonomisk, sosial og kulturell fremgang.

-Legalitet. En vil anvende alle eksisterende lovrammer for å gjennomføre styrkningen av demokratiet og utøvelsen av selvbestemmelsesretten.

-Parlamentets hovedrolle. Parlamentet, i kraft av å representere det katalanske folket, har en hovedrolle å spille i denne prosessen og en vil derfor søke enighet om og konkretisere de mekanismene og arbeidsformene som vil garantere dette prinsippet.

-Deltakelse. Det katalanske parlamentet og den katalanske regjeringen (Generalitat) må oppnå aktiv deltakelse i denne prosessen fra lokale krefter og, i størst mulig grad, vårt lands politiske partier, fagforeninger, arbeidsgiveres organisasjoner, kulturelle foreninger og ikke-offentlige organisasjoner, og konkretisere mekanismene som vil garantere dette prinsippet.

Det katalanske parlamentet oppfordrer alle borgere til å spille en aktiv rolle i denne demokratiske prosessen for utøvelsen av det katalanske folkets selvbestemmelsesrett.

Parlaments-palasset, 23. januar 2013

Men?ame